Dialekter i Norge

I Norge og i norsk har vi to standarder skriftspråk som er offisielle, dette er bokmål og nynorsk. Og innenfor disse har det utviklet seg en rekke dialekter. Dialekter blir også delt inn i to hovedgrupper, dette er vestnorsk og østnorsk. Disse dialektene er variable og skiller seg ut fra hverandre. Det kan være uttalelse, grammatikk, setningsoppbygging. Og hvorfor er ikke språk og dialekt det samme. Jo, dette kommer av at hver enkelt dialekt ikke har egen grammatikk. En som kommer fra Rauland har ingen egen grammatisk oppbygning for sin dialekt.

Hva er en dialekt?
”En dialekt er en geografisk avgrenset variert av et språk. Vi kan kan dele språk inn i dialekter og standardspråk.I norsk har vi to offisielle standard skriftspråk; nynorsk og bokmål. Dialekten kan ha ulike grammatiske kategorier. Dialektene i Norge blir delt inn i to hovedgrupper: vestnorsk(dialektene på sørlandet, vestlandet, romsdal og Nord-Norge) og østnorsk(dialektene på østlandet, nordmøre og i Trøndelag)” http://tlmj.blogspot.com/

I Norge har vi mange ulike dialekter, og det sies at det er dialekter er det som skaper variasjon i språket. Disse variasjonene og de ulike dialektene kan skille seg ut for ulike måter. Det kan være forskjeller innenfor grammatikk, hvordan setningene er bygget opp og åssen tonefall og lyder uttales. Og en dialekt er et talemål som er tilknyttet til et geografisk område. Og dialekter er noe som tilhører alle mennesker, og dette kommer av hvor du er fra og hvilke ulike sosiale grupper man tilhører. I mange ulike byer er talemålet også delt inn i såkalte sosiolekter. Og det er et språk som varierer fra de ulike sosiale gruppene og samfunnsklassene. Det kan f. eks være en dialekt i Oslo, men det er flere ulike sosiolekter innenfor Oslo igjen. De prater ikke likt på vestsiden av Oslo, som i Østsiden.

Dialekt i dag er det er stor forbruk av her i Norge. Og det var for all del per dags dato svært synlig i mange situasjoner i dag. I dag blir dialekt også i mye større grad brukt innenfor formelle situasjoner, hvor man tidligere la om fra dialekten sin. Nå bruker man den dialekten man har lagt til seg i de fleste situasjoner, utenom å tenke på å måtte ”legge om”. I Panorama 3 sies det at det er SMS- kulturen som kan være en stor tilknytning til den stadig større bruken av dialekt. Over SMS er språket veldig muntlig, og dermed får en dialekten inn i SMS- språket. Tidligere av har vi vært kjent med forkortningene av ord over SMS, og nå blir det samtidig dratt inn mye av det muntlige preget inn i SMS-språket.
Språket og dialektene i landet våres har i de siste 20 årene dratt inn en stor mengde med ord fra andre land. Dermed har vi fått mange importord inn i det norske språket, og de fleste kommer fra engelske ord. Dette er ord som computer, keybord (Panorama 3- s162-163)



Østnorsk

Østnorsk går under en av de to hoveddialektsområdene vi har her i Norge, og under østnorsk igjen har vi Østlandsk og Trøndersk. De snakkes på Østlandet, Trønderlag og på Nordmøre. Tjukk l er her vanlig og brukt i både tjukk med l og rd. Eks: hard = hal og sol. Her er palatalisering i de nordlige områdene. Dette ord som vannj og mannj. Pronomen her er det en blanding mellom eg, e og me som gjør seg gjeldene i entall. I nord sier de oss. I flertall blir det brukt je, jæi eller vi i. Nektingtadverb det brukes både ikkje og ikke. men det er i fjellbygdene det brukes ikkje og på flatbygda brukes det formene itte og ikke.

Trøndersk

Trøndersk prates i trønderlag og på Nordmøre. Trøndersk er en dialekt som er lett gjenkjennelige og den har flere og mange språklige trekk som man kan se igjen. Tjukk l er noe som er mye brukt over hele trønderlag. I nordlige deler av Trønderlag Tjukk l brukt mye, mens i de sørlige delene er det som regel ikke brukt. I de sørlige delene sier de bor, mens i nordlige deles uttales det for bol. Trøndere bruker ofte palatalisering. Dette vil si at enkelte konsonater får en j- liknende uttale. Dette kan være på ord som vill- villj og mann- mannj. Apokope er et språklig trekk i trøndersk. Dette er at infinitivs endinger faller bort. Men innenfor trøndersk er det apokope i overvektsord og utjevning i jamvekstord. Slik at å kasta blir til kast. Pronomen her er det innenfor entallsformen brukt mest æ, men man kan også se i, ai og je innenfor trøndersk. I flertall er bruker trønderne vi, i sør er det noen som bruker oss. Det sies også noen steder me.

Eks på trønderske ord – ”Bannan”, ”Hottel”. De har et stort trykk på førstestavelsene.
Eksempel fra en trønder Åge Aleksandersen med sangen ”Trondheimsnatt” ”http://www.youtube.com/watch?v=2RVkIEEETgc

Vestnorsk
Er en av de to hovegruppene innenfor dialekter i Norge. Det snakkes i Agderfylkene,Vestlandet og Nord-Norge.Palataliserning innenfor vestnorske områder gjør seg gjeldene når k og g står mellom vokaler. Eks : Dagen = Dajen. I nordlige deler blir det n som får denne j-uttalen.Som tidligere ekempel mann= mannj. Det er enten a eller e-mål i disse områdene. Eks. Hoppe og kaste eller hoppa og kasta.Pronomen i entall er det eg som er mest brukt, men det finner også tilfeller hvor det brukes i,ei og ai. Me er det som er mest brukt i flertall, men her også noen som sier mi. I noen områder er det også noe skarre-r, dette finnes i sør og sørvest.

Eksempel fra vestnorsk. Her på denne filmen et intervju med Mariann Thomassen fra surferosa, og hun er fra Ålesund. "http://www.youtube.com/watch?v=iig6zTfiiQI"

Nordnorsk

Nordnorsk dialekt finner vi i nordland, troms og finnmark. Innenfor nordnorsk kan man se tilfeller av tjukk l sørlige delene. Her er de fleste tilfellene av tjukk l av l. som i ord som sol. I få tilfeller helt sør blir det brukt tjukk l for rd. Dette i tilfeller som bol- bord og gjerde-jæle. Men det er også områder som tjukk l ikke inngår, og dette er i Troms og Finnmark. Palatalisering er også noe som syner seg i nordnorsk og dette er som sagt at det vil tilegg seg en j – liknende uttale i ulike ord. Eks: Kveld- kvellj. Apokope kan vi se finner sted lengst sør. Og i nordre deler er det e-mål som gjør seg gjeldene. E-mål er slik at innenfor et geografisk område ender alle infinitivene på e. Eks: Vaske, komme og kaste. Pronomen her brukes det i entall e, eg og æ og i flertall brukes det vi. Nektingsadverb her er det ikkje som er mest brukt innenfor Nordnorsk. Men det blir også brukt ikke i området som Nord-troms og Finnmark.

Et par eksempler på ord og utrykk:
Gidd ikkje – orker ikkje
Kus’a – ke du sa – hva sa du

Eksempel på nordnorsk. Det er the kids- Vil du værra me`mæ hjem i natt
http://www.youtube.com/watch?v=PYtdq5S2YjE

Kildehenvisning

http://www.skoleside.no/dialekter.htm(18.05.09)
http://www.snl.no/dialekt(15.05.09)
http://wapedia.mobi/no/Norsk_språk (18.05.09)
http://no.wikipedia.org/wiki/Trøndelag(13.05.09)
http://no.wikipedia.org/wiki/Trøndersk(12.05.09)

Røskeland Marianne m.fl 2006 "Panorama 1" Gyldendal undervisning
Røskeland Marianne m.fl 2008 "Panorama 3" Gyldendal undervisning